Om Kristi himmelfartsdag
Kristi himmelfartsdag minnes Jesu himmelfart førti dager etter oppstandelsen, slik den er beskrevet i Apostlenes gjerninger. Fordi første påskedag selv telles som første dag, faller himmelfartsdag alltid på en torsdag — den førtiende dagen inkludert påskedag. Dagen har vært markert siden i alle fall 300-tallet. I den vestlige kirken er den fortsatt en høytidsdag, og den er offentlig helligdag i store deler av Kontinental-Europa: Tyskland, Østerrike, det meste av Sveits, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland, Danmark, Norge, Sverige, Finland, Island, Indonesia og flere land i Sentral-Afrika. I mange land med himmelfartsdag som helligdag tar mange også fri på fredagen etter — den klassiske inneklemte dagen som gir en lang helg.
I Norge er Kristi himmelfartsdag tradisjonelt en stille helligdag som markeres med høytidsmesse i kirkene, men preges mest av at folk benytter den lange helgen til turer, hytteopphold og friluftsliv. Det er som regel i mai eller starten av juni, og dagen treffer ofte den første ordentlige varmen — bryggene fylles, første båttur går av stabelen, og terrassene tas i bruk. Mange tar inneklemtfredag fri og får dermed fire dager med varierende programmer fra hyttetur i Hallingdal til en byhelg i Stavanger eller Tromsø. Butikker, banker og offentlige kontorer er stengt; kollektivtrafikken går etter helgekjøreplan. Kirkene holder festgudstjenester der påskelyset slukkes idet himmelfartsfortellingen leses.