Om Langfredag
Langfredag faller på fredagen før første påskedag og minnes Jesu korsfestelse på Golgata. Det er den mest alvorlige dagen i kirkeåret og har vært markert siden de første århundrene som en del av påsketriduum — de tre dagene fra skjærtorsdag kveld til påskedag. Datoen flytter seg hvert år fordi den følger den vestlige beregningen av påsken, slik kirkemøtet i Nikea bestemte det i 325: søndagen etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn. Langfredag er offentlig helligdag i store deler av Europa, i mye av Samveldet og i mange latinamerikanske land, men ikke på føderalt nivå i USA.
Langfredag preges av stillhet snarere enn feiring. Kirkene tildekker krusifikser, fjerner alterprydet og holder korsvandringsgudstjeneste — en liturgi uten nattverd der menigheten kommer fram til korset hver for seg. Mange holder streng faste, tradisjonelt uten kjøtt og med fisk i stedet; i Norge er det vanlig med rolige hjemmedager, kanskje en tur eller en bok. På Sør- og Vestlandet finnes det fortsatt prosesjoner og pasjonsforestillinger, og i Tyskland og deler av Europa er det utbredt med passionspill, mest kjent fra Oberammergau. Butikker, banker og offentlige kontorer er stengt i hele Norge, og Stilltidsloven begrenser offentlig dansing, høylytte arrangementer og kommersielle tilstelninger på dagen.