Om Allehelgensdag
Allehelgensdag 1. november ærer alle Kirkens helgener, både kjente og ukjente, som har nådd den himmelske herligheten. Datoen ble fastsatt i Roma på 700-tallet, dagen etter den keltiske Samhain-festen, og samlet flere tidligere regionale martyrfester til én felles minnedag. Dagen innleder den treenige Allhallowtide-syklusen: 31. oktober som allehelgensaften, 1. november som allehelgensdag og 2. november som allesjelersdag. Det er offentlig helligdag i mange katolske og lutherske land — Spania, Portugal, Frankrike, Italia, Belgia, Luxembourg, Østerrike, deler av Tyskland, Polen, Filippinene og flere latinamerikanske land. I Norge og Sverige flyttes markeringen til lørdagen mellom 31. oktober og 6. november.
Allehelgensdag i Norge er en stillferdig minnedag. Mange tenner lys på familiens graver i skumringen, særlig på allehelgensaften lørdag kveld; lysene på kirkegårdene er et av høstens vakreste bilder. Det holdes minnegudstjenester i mange menigheter med opplesning av navnene til dem som har gått bort i løpet av året. I katolske land i Europa er det en stor familiedag: i Polen, Spania, Italia og Frankrike fyller folk gravlundene med krysantemum og lys som brenner natten gjennom. I Polen er synet av kirkegårder som glør av tusenvis av små lykter en av årets sterkeste opplevelser. I Mexico flettes dagen sammen med Día de los Muertos, med fargerike altre, ringblomster og pan de muerto.