Om Marias himmelfart
Marias himmelfart 15. august minnes troen — som er dogme i den katolske kirken siden 1950 — at jomfru Maria ble tatt opp legemlig og åndelig i himmelsk herlighet ved slutten av sitt jordiske liv. Tradisjonen er eldre enn den formelle definisjonen — østlige kristne har feiret Marias inntreden i himmelen (Theotokos sin hensovning) på samme dato i hvert fall siden 500-tallet. Den markerer et høydepunkt i den katolske mariakalenderen og er en av de katolske helligdagene med deltakelsesplikt. Dagen er offentlig helligdag i mange tradisjonelt katolske land: Spania, Portugal, Frankrike, Italia, Belgia, Luxembourg, Østerrike, deler av Tyskland og Sveits, Polen, Kroatia, Slovenia, Hellas, Litauen og flere latinamerikanske land. I Norge er den ikke offisiell helligdag.
I Norge er Marias himmelfart ikke offisiell helligdag og markeres kun i katolske menigheter med høytidsmesse — der det er en stor mariansk festdag som samler kirkegjengere på fellesferiens høyeste punkt. I Italia, derimot, er 15. august Ferragosto: sommerferiens topp. Byer tømmes, strender og fjellsteder fylles, fyrverkeri lyser opp kystbyene, og familiens lunsj — pasta i ovn, grillet fisk, vannmelon — er det sentrale ritualet. I Spania og Portugal er dagen byfestens dag i utallige byer og landsbyer, med prosesjoner, fyrverkeri, tyrefekting og marsipan. I Hellas er det årets viktigste marianske fest. I Bayern og Østerrike fylles kirkene med urtebuketter (Kräuterbuschen) som velsignes under messen — en gammel folkeskikk med røtter i middelalderen.