Om Bastilledagen
Bastilledagen, 14. juli, er Frankrikes nasjonaldag og minner om stormingen av festningsfengselet Bastillen i Paris 14. juli 1789 — den symbolske åpningsakten i den franske revolusjon. Bastillen hadde bare sju fanger igjen den morgenen, men erobringen av en bevæpnet folkemengde knuste kongens autoritet og markerte øyeblikket da revolusjonen ble uavvendelig. Et år senere, 14. juli 1790, ble Fête de la Fédération holdt på Marsmarken for å feire det nye konstitusjonelle monarkiet og nasjonal enhet. Det er like mye 1790-jubileet som stormingen i 1789 som gir dagen dens doble karakter: revolusjon og republikansk enighet. Dagen ble nasjonaldag ved lov i 1880; det franske navnet er rett og slett la Fête nationale eller le 14 Juillet.
Dagen åpner med en militærparade nedover Champs-Élysées i Paris, den eldste og største regelmessige militærparaden i Europa, fra 1880. Presidenten inspiserer troppene; Patrouille de Frances jagerfly trekker blå-hvit-røde røyksøyler over Triumfbuen. Fyrverkeri over Eiffeltårnet klokka 23 trekker hundretusener til Marsmarken og Trocadéro. Kvelden før, 13. juli, åpner brannmennene stasjonene sine over hele Frankrike for bals des pompiers — folkelige danser som varer til daggry. Rådhus alle steder holder sine egne parader, fellesmåltider og danser. La Marseillaise synges overalt. Butikker, banker og kontorer er stengt; tog og métroen går etter helligdagsskjema. Diplomatiske delegasjoner mottas på Élysée-palasset på ettermiddagen.