Om St. Patricks dag
Sankt Patricks-dagen 17. mars er minnedagen for sankt Patrick (ca. 385-461), misjonsbiskopen som regnes som den som brakte kristendommen til Irland på 400-tallet. Den historiske Patrick var en romersk-britisk gutt som ble holdt som slave i Irland, klarte å flykte, ble presteviet og kom tilbake som misjonær; hans Confessio er bevart som en av Vest-Europas eldste selvbiografiske kristne tekster. Dagen ble offentlig helligdag i Irland i 1903, og er også offentlig helligdag i Nord-Irland, den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador, og på den karibiske øya Montserrat (der irske kontraktarbeidere og afrikanske fanger formet befolkningen). I den irske diasporaen — særlig i USA — har dagen vokst til en stor sekulær feiring av irsk identitet som ofte overskygger den religiøse opprinnelsen.
Grønt dominerer alt — klær, tilbehør, øl, bakverk og selve elvene: Chicago farger Chicago-elva knallgrønn hvert år. Parader fyller byer fra Dublin og Belfast til New York (verdens største, fra 1762), Boston, Chicago, Buenos Aires og Tokyo. Pints med Guinness, irsk lapskaus, corned beef med kål, soda bread og Bailey's spises og drikkes. På Irland kombinerer dagen morgenmesse, den nasjonale paraden gjennom O'Connell Street i Dublin, familiemåltider og musikkjam i puber; de største bypaadene trekker over en halv million tilskuere. Det tradisjonelle symbolet er trekløveret — Patrick skal ha brukt det tre-bladede kløverbladet til å lære om treenigheten. På Irland, Nord-Irland og Newfoundland var puber og butikker historisk stengt på dagen; forbudet ble opphevet på Irland i 1961, men dagen er fortsatt årets travleste for irske puber verden over.