Om Uavhengighetsdag
Den indiske uavhengighetsdagen 15. august markerer slutten på britisk kolonistyre i 1947 etter nesten 200 år, fra Det britisk-ostindiske kompanis kommersielle kontroll over Bengal i 1757 og kronens direkte styre fra 1858. Dagen bygger rundt talen Jawaharlal Nehru — Indias første statsminister — holdt til Konstituerende forsamling ved midnatt mellom 14. og 15. august 1947, Tryst with Destiny: I det øyeblikket midnattstimen slår, mens verden sover, vil India våkne til liv og frihet. Delingen skar Britisk India langs religiøse linjer i dominionene India og Pakistan; den påfølgende massemigreringen av rundt 15 millioner mennesker og den medfølgende kommunale volden tok kanskje en million liv til. Uavhengighetsdagen er offentlig helligdag i hele India og en nasjonal dag for minne og besluttsomhet.
Dagen åpner med statsministerens tale til nasjonen fra murene på Rødt fort i Gamle Delhi, etter heisingen av det tre-fargede flagget. Talen sendes direkte og er den lengstvarende politiske tradisjonen i moderne India. Over hele landet holder hvert offentlige kontor, hver skole og mange private organisasjoner en flagghei-seremoni med nasjonalsangen Jana Gana Mana. Barn får søtsaker — laddoo, jalebi, barfi — og patriotiske filmer går på TV hele dagen. Flaggets farger (safran, hvitt, grønt) preger klær, dekorasjoner og dragefluging, særlig i Gujarat og Rajasthan der himmelen fylles med tusenvis av drager. Offentlige bygninger lyses opp i tre-fargede toner om kvelden. Uavhengighetsdagen er også én av tre nasjonale helligdager — sammen med republikkdagen 26. januar og Gandhi Jayanti 2. oktober — da alkoholsalg er forbudt i det meste av India.